Tenk om livet var som Photoshop I

For et år siden sto jeg i klasserommet og elevene holdt på med en foto-oppgave. En av jentene var fotografert og bildene var under bearbeiding og redigering. Fotomotivet ba om å få noen urenheter i den unge huden og noen upassende hårstrå fjernet. Forfengeligheten ble gjenstand for noen muntre kommentarer og vi damene ble enige om at litt photoshop på badet enkelte morgener ikke hadde vært å forakte.
- Tenk om livet hadde vært som Photoshop
Han sa det bare rett ut i lufta liksom. Gutten ved siden av. Uten ironi eller satire eller noe som helst.
Tenk om livet hadde vært som Photoshop.
Jeg adopterte straks utsagnet og noterte det som ideen til en fabelaktig fagoppgave.
Nå ble det aldri noe av den oppgaven, for jeg forlot skolen, men Photoshop-tanken dukket opp igjen her om dagen.

Tenk om livet var som Photoshop.
Photoshop fikser alt! Photoshop er i praksis uten grenser. Alt er mulig.

Med bare noen tastetrykk kunne jeg for eksempel lage en masse Tiger- kopier!
Jeg kunne lage en pliktoppfyllende Tiger og sende den av sted på foreldremøte.
(mer…)

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag reiste jeg på jobb med sokker i skoene.

For første gang siden i mai en gang. Har jeg først tatt sokkene av for sommeren tar jeg de ikke på igjen – ikke på vilkår. Ikke før det ugjenkallelig har blitt høst.

Men det har det blitt nå. For da jeg kjørte hjem igjen fra jobb i dag så hadde de forsyne meg satt opp brøytestikker langs fylkesveien! Brøytestikker!

Hverdagskulissene er fargerike, lufta har fått den der skarpe friske snerten som betyr september. Det vokser fantasifulle sopper opp av jorda, rabarbraen har knela, gressløken visnet, tyttebærene smiler som små lottokuler rundt furuleggene, hagemøblene står der og ser litt ensomme ut, veggen av oppstablet ved står og gliser med alle sine rare ansikter, rognebærtreet strutter rødmende av bærklaser og fargerikt bladverk, plenen kommer ikke til å bli klippet flere ganger i år, kantgresset henger slapt og oppgitt ned mot bakken. Det er høst igjen. Ennå vakker og bugnende før det hele faller sammen og går til ro for vinteren.

Vi sykler og fisker og plukker og raker og stabler og dekker til og kutter og kløyver og puster inn små etterlatte rester av sommer. Puster inn alle jordluktene som høsten bringer med seg – gammelt gress, løv, mose, myr, tåke, dugg, åpen jord, nygravde poteter. Vi spiser bær og frukt og grønnsaker fra vår egen jord eller i hvertfall vårt eget land.

Jeg stabler sommerens minner og hendelser på plass i hukommelsen, tenker lite grann på neste sommer. Tenker på høsten – hva denne høsten vil bringe med seg. Mine høster har ofte vært tunge, men kanskje blir denne annerledes…

Tenker ikke lenger at høsten er lang med uendelig mange kvelder for alt en alltid tenker at en skal gjøre. Sette bilder i album. Rydde. Sy. Lese bøker. Skrive. Trene. Male. Besøke. Be på middager. Se filmer. Begynne med juleting litt tidlig. Jeg tenker ikke det lenger. Vet at høster også forsvinner i et svisj av hverdager og gjøremål og travelhet og hvile.

Som resten av året.

Som livet mitt.

Et svisj av hverdager og gjøremål og travelhet og hvile.

Og festdager og sorger og valg og konsekvenser og skuffelser og møter og gleder og gaver og minner og kjærlighet og . . .

Og hva annet skulle det være.

Å leve er ikke det å feste og sørge og velge og glede og møte og forlate og gi og få og lytte og dele og elske og å bli elsket og lære …

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter to år med håndspeil, saks og akrobatiske øvelser på eget bad – tok Tiger på seg sitt barskeste tigergrin og masjerte inn i frisørens hule. Med rak rygg og stø stemme ga Tiger beskjed til jenta bak disken om at nå skulle de få sjans til å gjenopprette min tillit til frisørstanden. Den var nemlig grundig punktert.

- Ja, hva hadde du tenkt da? Frisøren smiler til meg i speilet. Et speil som går helt ned til gulvet. Ingen hylle med ukeblader og magasiner fylt med høyglans modeller. Bare hele meg. Hm.

Så babler jeg i vei om hva jeg engang hadde tenkt, og hva jeg liker og ikke liker og svarer på om jeg føner og styler og balsamerer. Frisøren hører etter ! Kommer med spørsmål og forslag som vitner om det. Bra. Dette begynner jo fint! Men på den annen side – det har det gjort før også – uten at resultatet akkurat ble så veldig fint.

- Da tror jeg vi gjør det sånn jeg, sier frisøren og forklarer. Så kan vi eventuelt gå litt lenger neste gang, hvis du vil. Neste gang! Ja ja, vi får nå se hva det blir til i første omgang da.

- Da kan du komme bort her så skal vi vaske først. Vaskestolen som alltid er for kort til den lange ryggen min så jeg liksom må kromme meg samtidig som jeg ligger bakoverlent for å få nakken ned i den lille gropen så vannet renner ned i vasken og ikke nedover ryggen min.

Men bzzzzzz, bena heves og vips stolen passer og jeg ligger behagelig. Da passe varmt vann skyller over Tigerhodet begynner et eller annet å rulle oppover på undersiden av leggene mine.

- Jøss!
- Litt massasje mens du likevel ligger her!

Det fortsetter å rulle oppover lårene, rumpa, ryggen og helt opp til skuldrene, så begynner det nedenfra igjen. Du store allverden.

Shampo masseres inn i håret. Det kjennes ut som om jeg har en kjempesåte av tykt, tykt hår når frisøren sjamponerer. Det er aldri sånn i dusjen hjemme.

Skyller ut og ny omgang. Rolig terapi-musikk svever rundt i rommet. Ingen P4! Ser man det! Skuldrene legger seg tungt ned mot den fancy, sorte stolen. Det brenner telys i små glass rundt omkring.

Skyller ut igjen. Lukker øynene. Mmmmmmm. Balsam i tigerpelsen. Plutselig forsvinner frisørhendene – det skjer ingenting noen sekunder. ? Så begynner en systematisk og rolig massasje av hodebunnen. Rolig, rytmisk – åååååh.

Bringes tilbake til verden av siste utskylling og nensom håndkletørring av håret.

Hokus, pokus filiokus – langt, bustete, blondt er forvandlet til noe det ser ut som om det ligger en tenkt tanke bak!!

Frisøren dusjer og danderer, føner og løfter og dytter og trekker i håret mitt. Ser ut som hun koser seg. Frisørene gjør alltid det de siste 10 minuttene. De skakker på hodet, flytter et hårstrå her, bøyer til en liten sving der, svinser rundt med det runde speilet. Venter på min bekreftelse, min fornøyde anerkjennelse.

Og denne gangen får hun den. Jeg er virkelig fornøyd. Det var akkurat sånn jeg ville bli seende ut! Frisøren hørte på meg! Hurra!

Jeg sender for siste gang en brumbletanke til frisøren i Kristiansund som trodde han kunne gjøre som han ville bare fordi jeg var en drop in på ferie. Dust!

Hit kommer jeg garantert tilbake lenge før det har gått nye to år. Tilliten er gjeopprettet.

Definisjonen på service sies å være det å gi kunden litt mer enn forventet. Den boka har de temmelig sikkert lest her i huset.

Det er en av greiene med å flytte til et helt nytt sted. Det er en jobb å finne ny frisør og tannlege. Det er nemlig en del ting som skal stemme før de får slippe løs på meg. Men nå er jobbet gjort! Det stemte og Tiger fikk nytt hodet akkurat som hun ønsket seg.

Men inni er det selvsagt like bustete og rotete som før.

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende