Jeg spenner fast hakeremmen. Hjelmen som skal beskytte hodeskallen min mot alt vondt.
Jeg skyver ned visiret – og verden er stengt ute.
Den er borte. Vekk. Blir et bilde gjennom pleksiglasset med dempede lyder.

Jeg løfter benet og setter meg overskrevs på sort lær. Skrever inn i en annen verden.
Finner forhvilerne, trekker jakkekragen på plass, skyver hjelmen så vidt bakover, legger sorthanskede hender rundt hoftene dine.
Hjulene triller framover, det knaser i småsteiner og i grus under myke gummidekk – og så kjører vi. (mer…)

Vurdert til: av 146 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende