Å kjempe mot ordene

når man var liten

og ikke hadde så mange ord -

mot påstander, usannheter og erting -

det ble det håndgemeng, skriking og neseblod av.

Såret stolthet og gjemte, små, hvite arr i minnet . . .

 

 

Å kjempe mot tausheten

når man er stor

og egentlig har alle ordene -

til forståelse, forklaringer og medfølelse -

det blir det avstand, ordløshet og tårer av.

Sluknede lys rundt hjertet, som jeg ønsker at vi skal tenne igjen . . .

 

 

Vurdert til: av 84 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende